Bærum Kommune
Akershus fylke
Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA
15.
mai: vårtur langs Lysakerelva Totalt
6 personer. Vi startet med å gå sydover fra stasjonen langs
Harald Løvenskiolds vei og inn på gangstien på
elvens Ø-side S for nr 14-16. Gangstien går her gjennom et
edelløvskogsholt hvor vi førsdt passerte en velutviklet villapal
Malus sylvestris med vakker krone og mye
lav på kvistene. I og i kanten av edelløvskogen er rød
lungeurt Pulmonaria rubra helt naturalisert i store bestander. Herfra
krysset vi elven og fortsette på Bærumsiden, da
stien på denne siden går gjennom mest uberørt natur. I
stikanten ca 40 m nedenfor broen i et område som nærmest
er gråor-heggeskog, med typiske arter som skogstjerneblom
Stellaria nemorum og mjødurt Filipendula ulmariai
skogbunnen samt blad av storklokke Campanula latifolia,
er et lite felt hvor det må ha blitt kastet haveavfall:
rundt en tue av unge blad av en iris vokste litt hasselurt
Asarum europaeum og en tett bestand av russeblåstjerne Orthocallis(Scilla)
siberica lyste opp i skogbunnen. Irisen
ble oppsøkt senere på året, men satte i år ikke
blomster, ut fra bladbredden er det mest sansynlig at
det er sverdlilje Iris pseudacorus, men bredbladede havearter
som tysk iris Iris germanica kan ikke helt utelukkes. I
nærheten her så vi også blad av et mer subalpint innslag,
nemlig tyrihjelm Aconitum septentrionale. Ganske
raskt forsvinner Lysakerelven i en mektig, canyonlignende
dal med til dels stupbratte fjellsider og store
fossefall, og med stien i skråningen. Noen steder er
det fine utsiktspunkter hvor dalen åpner seg og man ser
elven i fosser og kulper langt der nede. Både Bærums- og
Oslosiden er tett bymessig bebygget med hus, men
selv om elven med dalsøkket bare utgjør en tynn stripe
merker man nesten ingenting til byens hektiske liv, men
har følelsen av å være langt fra sivilasjonen. Dalen
består av en blanding av edelløvskog, gråorheggeskog, rike
barskogstyper og noe som nærmer seg kalkfuruskog
og mange steder med mengder av liljekonvall Convallaria
majalis og
tuer av snerprørkvein Calamagrostis arundinacea.
Alt etter eksposisjon og fuktighetsforhold huser
dalen en ganske rik naturlig flora samtidig som
nærheten til villaområder medfører haveplanter som har
spredt seg til dels godt ut fra havene eller kommet med
haveutkast og i begge tilfeller etablert seg i den naturlige
vegetasjonen. Videre
nedover langs stien påtraff vi hyggelige innslag som
trollbær Actaea spicata og kranskonvall Polygonatum verticillatum,
samt det viktigste, nemlig store matter
av mattestarr Carex pediformis på begge sider av
stien vis-a-vis Ruglandsveien 109 (slektningen fingerstarr C.
digitata var
vanlig hele veien). Da
vi kom ned til et stikryss gikk vi denne den korte veien
bort til utenfor Voll Terrasse 63 L. På et felt her under
en kraftledning fant vi forvillede innslag som kantlungeurt Pulmonaria
montana (ca
10 individer), skogforglemmigei Myosotis
sylvatica,
en stor plante av galnebær Scopolia
carniolica og
flekktvetann Lamium maculatum i
blomst, og rett innenfor i skogen en stor tue med
blad av bakkefiol Viola collina. Der vokser også busker
av alperips Ribes alpinum og antakelig haverips. Etter
denne lille avstikkeren fortsatte vi nedover hovedstien til
vi kom vis-a-vis Voll Terrasse 55. I edelløvskogen på
begge sider av stien der vokser en del tuer av nok
en lungeurtartart, trolig flekklungeurt Pulmonaria affinis (evt.
kan det være legelungeurt, P. officinalis) og hasselurt,
og på stiens østside var også her en liten tue av
kantlungeurt innimellom flekklungeurtene. Flekklungeurtene (eller
hva det måtte være) har svake, hvite prikker på
rosettbladene som har tverr til hjerteformet bladbasis. Senere
på året kan man for øvrig her finne bredflangre Epipactis
helleborine.
Litt ovenfor hadde vi akkurat passert andre
forvillede innslag som krypfredløs Lysimachia nummulariaog
gravmyrt Vinca minor. Etter
et kort stykke til, vis-a-vis Voll Terrasse 53 F, passerer
stien et mer skyggefullt parti med en del rosetter av
lundkarse Cardamine impatiens, samt storkonvall Polygonatum multiflorumispedd
litt krypfredløs og en liten busk
japansk berberis Berberis thunbergii. Rett
nedenfor der
gjør stien et par skarpe siksakksvinger for å komme ned
til elven, og dukket det opp mer av storkonvall, samt skjellrot
Lathraea squamaria. Storkonvall
vokser spredt herfra
og helt ned til viadukten over elven som Bærumsveien danner. Ca
200 m nedenfor nedenfor den nedre gangbroen over
elven vis-a-vis «Rolighet» fant vi ytterligere en bestand av
skjellrot Lathraea squamaria i blomst med ca 25
stengler over noen kvadratmeter. Her
vider dalen seg etter hvert ut, elven flyter roligere og
dalen skifter litt karakter. Nedover til ca 200 m N for den
mektige viadukten over elven som Bærumsveien og Lilleakerbanen
danner fant vi flere delbestander til av skjellrot
og storkonvall. Et
sted hvor vi krysset en sidebekk dannet bekkekarse Cardamine
amara ett
hvitblomstret teppe sammen med
maigull Chrysosplenium alternifolium. Like
før viadukten gikk stien opp en bratt bakke så vi kom
opp på Bærumsveien. Rett på nordsiden av viadukten finnes
et stort buskas av hybriden mellom hvitpil og skjørpil Salix
alba x
fragilis nå duvende full av hunnrakler. Vi
hadde opprinnelig lurt på om vi skulle fortsette videre
langs elven helt ned til Lysaker, men vi bestemte oss
for å avslutte her og tok Lilleakerbanen tilbake til byen. Som
en liten pussighet tilslutt må det nevnes at vi ikke
et eneste sted så blåveis i de rike liene langsetter dalen,
enda det var mengder av dens «faste følge» fingerstarr. Enten
er blåveis her av en eller annen grunn helt
manglende eller det kan finnes noen få, skjulte bestander,
men svært lite må det uansett være. Er det noen
som leser dette som har sett blåveis i området? NORSK
BOTANISK FORENING 92Blyttia
63(2), 2005